Norge er i teten på modellbruk innen vegbygging
Når nye riksveg 3 og 25 mellom Løten og Elverum står klar høsten 2020, er den bygget for andre gang. Første gangen ble den bygget virtuelt, som en digital tvilling.
Strekningen er tidvis tett trafikkert av skiturister og hytteeiere på veg til eller fra Trysil, og av yrkessjåfører på veg mellom Oslo og Trondheim. Ny trasé med 16 km firefeltsveg og 9 km tofeltsveg med midtrekkverk, med fartsgrenser mellom 90 og 110 km/t, vil ikke bare redusere reisetiden, men også knytte innlandsbyene Elverum og Hamar tettere sammen.
Statens vegvesen har kontrakt med OPS-selskapet Hedmarksvegen AS, og Skanska står for selve byggingen. De to selskapene skal stå for finansiering og bygging, og deretter for drift og vedlikehold i 20 år. Kontraktsformen passer godt med den nye måten å jobbe på med modeller.
Byggbare modeller
“Egentlig har det vært bra presentasjonsmodeller helt siden 1990-tallet, men så har det ikke alltid vært mulig å bygge etter dem” sier Merete Tøndel. Hun er salgssjef i Trimble, et amerikansk selskap som kjøpte Sandvika-baserte Vianova Systems i 2015, og som er pionerer innen BIM for infrastruktur.
BIM for infrastruktur er litt mer komplisert enn BIM for bygg på det som har med tilpasning til terreng å gjøre. — Terrenget, og ikke minst fjelloverflaten, blir avdekket underveis i prosjektet, og det prosjekterte må tilpasses deretter, forklarer Tøndel.
Trimble tilbyr bransjen en sentral samhandlingsplattform, Quadri, der man har en sentral objektmodell, slik at man alltid kan holde et falles beregningsgrunnlag oppdatert. Man vet nøyaktig hvor i verden en kantstein, en lyktestolpe eller en kum skal plasseres. Med kontroll på tvers av alle fag, og med innsyn fra både entreprenør og rådgiver, får man en optimalisert og byggbar modell i Quadri.
Norge er langt framme
I Norge har Statens vegvesen vært en pådriver for bruk av byggbare BIM-modeller. Allerede i 2012 gav de ut en modellhåndbok for vegprosjekter, Håndbok V770. Ved å kreve modell-leveranser har Statens vegvesen erfart at man får kostnadsreduksjoner i form av færre feil og dermed færre endringsordre. Det blir også færre konflikter, fordi alle parter forstår modellen og har et bedre helhetsbilde av prosjektet.
Trimble har bistått Statens vegvesen med å studere hva slags effekter bruken av Håndbok V770 har hatt for kostnadene i helt konkrete vegprosjekter som ble ferdigstilt i 2015 og 2016. I noen tegningsbaserte prosjekter har antall endringsordre vært mange hundre, og disse kostbare endringene vil man selvfølgelig gjerne redusere.
I analysen så man på hvor stor andel endringsordrene hadde i forhold til kontraktssummen på vegprosjektet.
“Resultatet av analysen viser at man får en signifikant nedgang på endringskostnadene der prosjektmetodikken er modeller og bruk av Håndbok V770,” forklarer Tøndel. “Man får færre feil på byggeplass og lavere byggekostnader.”
Bransjen mot BIM-nivå 3
Vegprosjektene som er bygget etter Håndbok V770 er basert på det som er definert som BIM-nivå 2, der man har 3D-modeller og prosjektbasert samhandling. Bransjen er imidlertid på veg mot BIM-nivå 3, med en felles sentral modell som alltid er oppdatert.
“Vi ser altså at det er kostnadsbesparelser på nivå 2, men vi tror at det er enda mer å hente på nivå 3.” sier Tøndel.“
“Lokale myndigheter i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen, Italia m.fl. setter alle nå krav til at det benyttes modeller for infrastrukturprosjekter. Fra 2021-2025 vil disse nasjonene kreve BIM-nivå 3, der du har en felles sentral modell og objekter med egenskaper, slik som Quadri” forteller Tøndel entusiastisk.
Bygger det vi designer
På brakka ved Ånestad, der riksveg 25 fra Hamar møter riksveg 3 mellom Kolomoen og Elverum, treffer vi Katrin Johannesdottir i Skanska. De er i full gang med å bygge den vegen som konsulentene har modellert digitalt. Det vil si, prosjekteringen er ikke nødvendigvis ferdig enda, for BIM-metodikken gjør at byggingen kan starte før prosjekteringen er klar.
Katrin Johannesdottir is a senior adviser at Skanska and an expert on digital data flow. Photo: Delta V
“Det er jo den største fordelen, mener jeg. Vi har råflinke folk med 30-50 års erfaring i bransjen. Når vi får dem til å bidra inn i prosjekteringen, får vi utrolig bra løsninger. Når vi kombinerer den teoretiske kunnskapen til prosjekterende med den praktiske entreprenørkunnskapen i modellen, får vi bedre og mer byggbare modeller, og også bedre veg.” sier Johannesdottir. Det er tydelig at hun brenner for denne måten å jobbe på.
Ett eksempel på hvordan dette fungerer i praksis, er at entreprenøren kan komme med innspill på oppbygging av vegkroppen med frostsikring. Prosjekterende er drillet på å optimalisere vegoppbyggingen i forhold til grunnforholdene, men så kan entreprenør komme med sin praktiske kunnskap og oversikt over tilgjengelige kvalitetsmasser og optimalisere oppbyggingen, fordi det er mer kostnadseffektivt og gir sterkere veg.
“Da slipper vi å drive med en masse finarbeid, og konsulenten slipper å sitte og finregne på noen centimeter.” forklarer Johannesdottir.
Ved at entreprenøren har innsyn i modellen underveis, kan man også sørge for at entreprenøren får akkurat det som trengs fra prosjekterende, slik at prosjekterende ikke bruker tid på ting entreprenøren ikke trenger.
Det å forbedre byggbarheten handler om to ting. Johannesdottir forklarer:
“Den som modellerer må vite hvordan det skal utføres ute på anlegget, at det er praktisk mulig å bygge slik. Men det handler også om å få prosjekteringsmodellen ut i felt uten at det sitter noen og overfører dataene manuelt.”
“Dette har vi lykkes utrolig bra med i dette prosjektet, hvor vi har brukt Quadri-plattformen til å samle alle modeller for prosjektet fra Novapoint, CAD og Tekla og gitt formenn og produksjonslederne fullt innsyn i det som skjer i prosjekteringen til enhver tid”, sier Johannesdottir.
Det er verdifullt å bruke mye tid på modellen, fordi det er mye billigere å bygge en modell først enn å sette igang konstruksjonen for tidlig.
“Her på anlegget har vi gravemaskiner på både 70 og 90 tonn, og det er klart det koster å ha disse veldig store gravemaskinene i drift. At vi slipper å dra tilbake med gravemaskinene og grave på nytt er naturligvis kostnadsbesparende. Både «rework» og anleggsstopp er kostbart, og det unngår vi i større grad nå”, forteller hun.
Både Tøndel og Johannesdottir legger vekt på at den samtidige prosjekteringen og byggingen gjør at man får ned tiden det tar fra prosjekteringsarbeidet starter til vegen er ferdig. Det gjør også at entreprenøren kan planlegge bedre. Det har hatt stor betydning for framdriften i skogene mellom Løten og Elverum, der vinteren kan være både snørik og svært kald, og man er avhengig av god planlegging av hva som kan gjøres om vinteren og hva som må gjøres om sommeren.
