Read this story in English

En omfattende oppgradering av 28 kilometer av finske Hovedvei 6 – ved hjelp av en fireaktørers alliansemodell og to forskjellige prosjekteringssystemer – satte datamodellenes funksjonalitet på en ekte prøve.

Når man skal gjennomføre et stort prosjekt med flere aktører er det mange ting som må fungere slik at arbeidet skrider frem uavbrutt. Den komplekse oppgraderingen av Taavetti-Lappeenranta-strekningen (TaaLa-prosjektet) i Finland er et godt eksempel på dette.

Allianseprosjektet inkluderer det finske Trafikverket, Skanska Infra, Pöyry Finland og Rambøll Finland. Den betydelige veiforbedringen vil øke trafikkflyten og sikkerheten på den 28 kilometer lange veistrekningen. Prosjektet forventes å være ferdig før tiden.

– Effektiv datahåndtering og alltid oppdaterte prosjekteringsdata tilgjengelig for alle parter, er helt avgjørende for slike prosjekter for at arbeidet kan skride frem som planlagt og uten store overraskelser, sier utviklingsingeniør Heikki Lehkonen i Skanska Infra.

Skanskas anleggsfolk og Pöyrys prosjekterende har delt en felles Tekla Civil modelldatabase. Dette har gjort det mulig for de prosjekterende og entreprenøren å ha alt prosjekteringsmaterialet gjensidig tilgjengelig i sann tid, samtidig som alle vet hva som produseres på anleggsplassen til enhver tid. Erfaringen viser at tid spares og feil reduseres når det ikke er nødvendig å sende store anleggsmodelldata via e-post eller en prosjektdatabank.

- For eksempel kan entreprenørens målesjef oppnå en fordel ved å hente nødvendige data direkte fra modelldatabasen og tilpasse i sin produksjonsmal, sier prosjektingeniør Kyösti Kanerva i Pöyry.

Å kombinere informasjon er også lett når alt datamaterialet er samlet på ett og samme sted. Det er mulig å kombinere ulike fagfelts konstruksjoner og kildedata i en og samme modellvisning. Dette forenkler arbeidsplanleggingen.

– For eksempel, når vi bygger et veifundament der dreneringen kommer, kan vi kombinere fagmodellene med grunnmålingsdataene i samme visning og raskt finne ut hvorvidt det er nødvendig med fjellsprenging, sier Lehkonen.

– Jeg mener den delte modelldatabasen er et viktig element for å forbedre totalproduktivitet og -effektivitet, oppsummerer Kanerva.

TaaLa-prosjektet har også vært interessant i forhold til informasjonsforvaltning, ettersom planleggerne Pöyry og Rambøll har hatt forskjellige prosjekteringssystemer: Pöyry har brukt Tekla Civil og Rambøll Novapoint. Lehkonen vurderer at dataoverføringen i prosjektet har forløpt ganske bra.

Alle aktører i TaaLa-prosjektet har kunnet kombinere sitt med Tekla BIMsight. Bruken har imidlertid vært mindre enn forventet, men modellen har reist ideer om fremtidige muligheter.

– Fra vårt synspunkt kan det fungere som et diskusjonsmiljø der de prosjekterende får informasjon fra befolkningen og byggherre. Og de ulike interessentene kan følge planens fremdrift, sier Kanerva.

I TaaLa-prosjektet har Rambøll benyttet Trimble Novapoint versjon 19. Dette har i følge Mikko Alilonttinen, seniorkonstruktør i Rambølls veiseksjon, gjort det mulig å foreta en reell overgang til 3D-prosjektering.

TaaLa-prosjektet ble lansert med ideen om at alt skulle modelleres. I praksis har det vist seg at det fortsatt er behov for tegninger, men de kan bli lettere. Ofte er modellering nok, og det åpner et nytt perspektiv på design.

– Vi kan prosjektere bedre og bedre når alt er i 3D på hele skjermen: broer, grensesnitt, dreneringssystemer, dreneringslinjer... Vi ser hvordan alt er koblet sammen og matcher, sier Alilonttinen.

Trimble Novapoint 19 som brukes i TaaLa-prosjektet, gjør det mulig for prosjektingeniørene å jobbe på ulike steder. En skybasert Trimble Quadri modellserver sikrer at alle har nyeste versjon av prosjektmodellen til rådighet.

TaaLa-prosjektet har også fått frem ulikhetene i prosjekteringssystemene. Novapoint-brukerne bygget modellene raskt, men det tok litt mer tid å få måledataene til anleggsplassen. På Tekla Civil-siden tok modelleringen lengre tid, men her ble det lettere produsert tilgjengelige måledata for anlegget. I praksis var det ingen forskjell i varigheten av prosessen.

I et stort prosjekt er teknisk støtte også viktig: Problemene må løses raskt fordi mange menneskers fremdrift er avhengig av verktøyene. Ifølge deltakerne i prosjektet har støtten fra Civilpoint vært et godt supplement til selskapenes egen kompetanse.

– I begynnelsen mottok vi teknisk støtte og har også møtt enkelte utfordringer underveis, men vi har alltid kunnet løse problemene, sier Lehkonen.

– Civilpoints folk har vært lett tilgjengelige, og de vet hvor vi skal. Særlig vanskelige ting har vi funnet ut av sammen, sier Alilonttinen.

– I tillegg er felles utvikling viktig. Vi har derfor fått tilleggsprogrammer til testing underveis, og har kunnet påvirke funksjonene, sier Kanerva.